Minneord om Amund Sjøbrend
/
Foto: Monika Risnes
Amund Sjøbrend døde 4. oktober, 73 år gammel. Med hans brå bortgang har norsk skøytesport mistet en del av sitt grunnfjell.
En lang løperkarriere som én av de 4 S-ene, nådde sitt høydepunkt i 1981 da Amund vant EM i Deventer og deretter VM på et fullsatt Bislett – noe som medførte en popularitet det er vanskelig å forestille seg.
Amund var den første skøytestjernen jeg så i virkeligheten. Det var på Notodden i 1980 - hvor han etter en vanskelig forsesong kvalifiserte seg for VM-laget. Han imponerte voldsomt – og jeg turte å si «Hei!».
Sine siste sesonger som løper gikk Amund for ASK. Etter at han la opp, ble han trener for klubbens mange og gode sprintere. Engasjementet beholdt han i alle år, og han var involvert på trenersiden i Aktiv Skøyteklubb opp til det siste. Han var alltid en sentral del av miljøet – ikke minst etter at hans datter Julie begynte å gå på skøyter for Aktiv Skøyteklubb.
Amund var en systematiker og alltid opptatt av å lære og å videreutvikle sine tekniske- og treningsmessige kunnskaper. Han holdt seg oppdatert på den nyeste forskningen og gjorde mye arbeid selv. I sin fremtoning var Amund lavmælt. Hans sympatiske vesen la til rette for god kommunikasjon med både løpere og trenerkolleger.
Amund etterlater seg et enormt tomrom. Til vinteren blir det en tom plass på vekslingssiden hvor Amund skulle vært. Alle som ble kjent med Amund, har mistet en enestående god venn. Men minnene vil leve videre.
Takk for alt du gjorde for norsk skøytesport og for oss i Aktiv Skøyteklubb!
Hvil i fred Amund.
Carl Erik Sando
